mandag 18. september 2017

«Usynlige Emmie» av Terri Libenson

Oversatt av Hilde Lyng
Illustrert av Terri Libenson
Utgitt av Cappelen Damm 2017

Ingen er slemme mot Emmie, det er bare ingen som legger merke til henne. Men det er greit, altså, for hun vil egentlig bare få være i fred og pusle med sitt.
Emmie er kjempeflink til å tegne. Blant annet lager hun en tegneserie som handler om ei som heter Katie, som er stikk motsatt av Emmie. Katie er nemlig pen, populær og elsker å være i sentrum for alles oppmerksomhet.
Men så skjer det noe veldig pinlig; en lapp med noe hemmelig som Emmie og bestevenninna har holdt på med, kommer på avveie. Det som hender i etterkant av dette, gjør at Emmie og Katie på en måte lærer av hverandres personlighet. Etterpå er det som om begge kan kjenne at de er blitt friere...

Illustrasjonene og tegneseriestripene som boka har en del av, gjør boka lettlest og rask å komme gjennom. Jeg synes innledningen av boka var litt treg; det tok en stund før det begynte å skje noe særlig, eller jeg virkelig ble interessert i Emmie og hva hun opplevde. Og de første kapitlene med Katie er også ganske kjedelige; perfekte mennesker er det i grunnen lite interessant med. Men så tar det seg opp etter hvert, og boka ble slukt i en fei.

Dette er nok mest for jentene, i alderen 8-12.

«Verdens verste venn» av Marius Horn Molaug

Illustrert av Kristoffer Kjølberg
Utgitt av Gyldendal 2017

Det begynner en ny gutt i Rubens klasse. Han heter Stig, kan alle de tøffeste triksene på skateboard, raper høyt og har en god forklaring på hvorfor raping er bra, og i klasserommet får han plassen ved siden av Ken, Rubens bestevenn. Ruben skjønner at han står i fare for å miste vennen sin, og gjør sitt beste for å hindre at dette skjer...

Ei ny bok i Verdens verste-serien.

Dette er lettlest humor, men med alvor i bunnen. Mange kan kjenne seg igjen i utfordringen "Hvordan holde på vennen sin når en mye mer populær fyr legger seg etter ham."
Romanen har mye ytre handling. Man kan innvende at dette kanskje er i enkleste laget, vel grovhogd og klisjepreget, men det er bra det finnes lettleste bøker som også guttene kan like.

Forlaget presenterer boka som lesestoff for aldersgruppa 9-13.

lørdag 16. september 2017

«En førstis forteller» av Emma Chastain

Oversatt av Kirsti Vogt
Utgitt av Gyldendal 2017

Chloe står foran et krevende år. Ikke nok med at hun skal begynne første året på high school, der tilværelsen som førstis - som alle vet - er en ekstrem påkjenning. Chloe må også leve med at mora skal bo i Mexico fire måneder, for å få ro til å skrive Romanen med stor R. Så Chloe blir overlatt til å søke trøst og støtte hos den kjedelig streite faren, eller venninna Hannah, som har så religiøse foreldre at det nesten ikke er til å holde ut. Hun står overfor store utfordringer altså, og enda påfører hun seg én selv: Chloe mener nemlig det er på høy tid at hun gjør seg erfaringer med gutter, så hun setter seg som mål at hun innen nyttår skal ha fått sitt første kyss...

Denne ungdomsromanen er presentert som Chloes dagbok. Stilen er humoristisk og lett. På de virkelig tunge dagene kommer det ofte bare noen få linjer, til Chloe har fått samlet seg og skriver mer utførlig en annen dag. Chloes stemme virker troverdig; hun er velformulert og analytisk, men ikke bare. Glimtvis er hun både blind og umoden, slik ungdom gjerne er.

Romanen appellerer nok mest til jenter i alderen 12-13 og oppover.

lørdag 9. september 2017

«Bestefar på rømmen» av David Walliams

Oversatt av Sverre Knudsen
Illustrert av Tony Ross
Utgitt av Aschehoug 2017

Jack er kjempeglad i bestefar. Dessverre har bestefar begynt å surre ganske mye; han tror han er ung igjen, og aktiv flyger i RAF under 2. verdenskrig. Jacks foreldre mener det eneste forsvarlige er å få bestefar til å flytte inn på Skumringen Slott, et hjem for gamle mennesker som trenger hjelp og tilsyn. Jack synes ikke noe om dette Skumringen Slott - bestyrerinnen virker skummel og slu; ser ikke foreldrene hans det? I det lengste forsøker Jack å forhindre at bestefar blir beboer på Skumringen Slott, men da det ikke er til å unngå lenger, slipper han fortsatt ikke saken, men spionerer og finner ganske riktig ut at alt ikke er som det skal være, på Skumringen Slott...

Her er det mye handling, onde skurker, humor, spenning og rørende kjærlighet mellom besteforeldre og barnebarn. Boka er lett å like og lett å anbefale til både gutter og jenter fra ca 8-9 år og oppover.

tirsdag 5. september 2017

«Reservisten» av Bjørn Olaf Johannessen

Utgitt av Tiden 2017

Sommeren 1897: Salomon August Andrée skal av gårde på sin ekspedisjon med ballong over Nordpolen. Med seg opp til Danskøya, Svalbard har han Knut Frænkel og Nils Strindberg, men det er også med en reservist: Vilhelm Swedenborg. Hvis Knut eller Nils skulle bli indisponert, er Vilhelm klar til å ta plass i ekspedisjonen.
I romanen er det Vilhelms stemme vi hører, i form av hans dagbokopptegnelser, og vi får være med mens de gjør ballongen klar til reise, samt venter på det rette været, som er en stedig vind fra sør...

Vilhelms posisjon, som en litt utenfor laget, som ser hele ekspedisjonen, opplegget og planene med en viss distanse, er en glimrende posisjon for å skape litteratur. Han er tidvis innenfor med de andre, men mest er han utenfor, men hele tiden er han tett på og observerer, venter på tegn til at en av de andre skal gi seg, og han er nok litt misunnelig. Kanskje han ikke direkte misunner dem den farefulle reisen de skal ut på, men han misunner dem oppmerksomheten og hederen de er gjenstand for, og posisjonene, betydningen de har. Delvis håper han at Knut eller Nils skal trekke seg eller bli ute av stand til å delta, og hva han synes om de tre andre kommer tydelig fram. Og han forteller også ganske ærlig hva han selv sier og gjør; noe av det litt ubegripelig for ham selv, som da han kommer til å slenge Andrées skinnlue på sjøen. Vilhelm er også ganske selvgod, og synes selv han stiller mange gode og kritiske spørsmål om for eksempel utstyret til ekspedisjonen. Spørsmål som Andrée delvis avfeier, delvis tar til etterretning i form av å gjøre noen små mer eller mindre vellykkede endringer.

Johannessen debuterer som romanforfatter med denne boka, men fra før er han dramatiker. Blant annet er han en av flere som står bak manus til TV-serien «Kampen for tilværelsen».

Jeg likte denne boka veldig godt, ikke bare fordi jeg liker polarlitteratur, men også på grunn av konfliktstoffet og stemningen, følelsen av å være flue på veggen og få et lite innblikk i hvordan det var den gangen Andrée forberedte seg på å fly til Nordpolen. Så skader det heller ikke at forfatteren er lekende og humoristisk i måten han "angriper" historien.