torsdag 3. august 2017

«Sjefen» av Vi Keeland

Oversatt av Morten Hansen

Utgitt av Kagge forlag 2017

Det originale omslaget,
etter hva jeg finner ut. Litt mer enn
bare hentydninger her, til hva man
har i vente.
Reese er på en håpløs date – fyren som har tatt henne med på restaurant babler bare om moren sin og andre uinteressante ting, hun har for lengst avskrevet ham som mulig kjæreste – så hun stikker fra bordet og ringer venninna Jules for å be henne ringe opp igjen så Reese kan simulere at hun får en uhyre viktig beskjed og bare MÅ gå. Det pinlige er at hun blir overhørt av en vanvittig kjekk fyr, som viser seg å være ganske så frekk også: Han nøler nemlig ikke med å blande seg inn og si henne sin hjertens mening om en slik uoriginal og feig taktikk. Nå ja, den kjedelige daten blir plutselig ikke så verst likevel, fordi den kjekke fyren – Chase – kommer bort sammen med sin dame for kvelden. De fire blir sittende sammen hele kvelden, Chase later som han er en tidligere kjæreste av Reese og lystskrøner om både det ene og det andre. Ganske så underholdende!
Hadde Chase vært helt fri og frank ville Reese muligens vurdert å legge an på ham, men hun gjør det ikke; han er jo tross alt på date med den nydelige dama.
Sjansen for å møtes igjen i storbyen New York er så liten, så selv om Chase gjorde inntrykk, bestemmer hun seg for bare å glemme den fascinerende fyren.
Men så: En tid senere – da Reese har begynt å date en kjekk fyr som så absolutt virker som et lovende kjæresteemne – møtes hun og Chase igjen. Men det er nå enda mer uaktuelt for henne å inngå noe nærmere bekjentskap med ham, siden hun er opptatt og – aller viktigst – Chase er den nye sjefen hennes. Hun har én gang før rotet med sjefen på jobb, det endte med forferdelse, så det skal IKKE skje igjen!
Men er det egentlig mulig å holde en så kjekk, tiltrekkende og flott fyr på armlengdes avstand, selv om det ikke finnes annet enn gode grunner for å gjøre seg uinntakelig?

Forlaget bruker merkelappen «romantikkroman» på omslaget gjennom gjengivelsen av en blurb. Har forlaget simultanoversatt «romantic novel» til «romantikkroman»? Denne sjangerbetegnelsen har jeg aldri hørt før, prøver jeg å google ordet får jeg ingen treff. Merkelappen ble kanskje litt hastig klasket på, men vi får jo en anelse om hva slags roman det er, og enda mer når vi studerer omslagsbildet. Apropos det: Det erotiske er tonet ned i det norske omslaget når jeg sammenlikner med det originale, og det er sikkert fornuftig med tanke på hva det norske markedet vil tolerere innenfor det som regnes som seriøst – altså det som distribueres primært i bokhandler og ikke kiosker. Også med tanke på innholdet synes jeg det norske omslaget passer bedre. Riktignok er det flere sexscener i boka – alle ganske rå, men de dominerer ikke akkurat handlingen, det er heller ikke de delene som fungerer best i romanen.
Jeg likte første halvdel av boka veldig godt, mens Reese og Chase enda er som hund og katt, kjekler og er rappkjefta og respektløse. Når de cirka halvveis i romanen har gitt etter for lystene, er det ikke spesielt spennende lenger, jeg vet hvordan det vil ende og sexscenene er i overkant vulgære etter min smak. For meg handler det om å ha sympati for hovedpersonene hele veien, og her blir hovedpersonenes oppførsel og språkbruk både uromantisk og usympatisk. Og gikk det ikke an å bruke andre ord enn p-ordet og f-ordet hver eneste gang de edlere deler skal nevnes? Det finnes faktisk mange ulike navn på disse attributtene, så det burde ikke vært vanskelig å variere et lite grann.

Men alt i alt var dette god underholdning. Jeg pleier ikke velge å lese erotisk litteratur, men liker feelgood/chick-litt, og boka kan på sett og vis karakteriseres som det.

Oversettelsen fungerer greit. Noen få steder får jeg følelsen av at oversetteren har sittet og tenkt på andre ting, slik at setninger blir uelegante eller til og med ubegripelige. Eksempel s 270: «Chases ansiktsuttrykk gikk fra tomt til såret, og jeg ville plutselig se mer av det i ansiktet hans
Av de neste setningene skjønner jeg at det Reese vil, er å se at Chase lider, fordi han har såret henne først, men uansett kunne dette vært formulert bedre.
Og s 236: «Halve sykehuset har nettopp stått og stirret opp under sykehusskjorta mi. Å få lukke beina føles absolutt som å få være i fred akkurat nå.»
"Lukke beina" - det hun gjør er å slutte å skreve. Kanskje det kunne stått: Å klemme sammen beina, eller samle beina?

Små innvendinger til tross: Jeg kan anbefale boka, for den som tåler klisjeer, griseprat og grovheter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar